Hvem må rapportere på bærekraft, og fra hvilket tidspunkt?
Trinnvis innføring av krav om rapportering
I Norge er det per i dag, for alle praktiske formål, kun store, børsnoterte selskaper som plikter å rapportere på bærekraft.⁶
I januar 2023 trådte imidlertid direktiv 2022/2464/EU om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) i kraft i EU. Direktivet forventes implementert i norsk rett i løpet av kort tid, med den konsekvens at kretsen av rapporteringspliktige vil bli betydelig utvidet.⁷
Etter endringene som følger av CSRD vil rapporteringsplikten bli utvidet til å gjelde alle store foretak, samt små og mellomstore foretak som er notert på et regulert marked i EØS, med unntak for såkalte mikroforetak.⁸
I forbindelse med implementeringen av CSRD i norsk rett er det foreslått følgende terskelverdier for inndelingen i henholdsvis store, mellomstore og små foretak, samt mikroforetak:
Store foretak
Store foretak defineres som foretak som oppfyller minst to av følgende tre vilkår:
- Balansesum på minst 290 millioner kroner
- Salgsinntekter på minst 580 millioner kroner
- Minst 250 ansatte
Små foretak
Små foretak er foretak som oppfyller ett eller ingen av følgende tre kriterier:
- Balansesum under 84 millioner kroner
- Salgsinntekter under 178 millioner kroner
- Færre enn femti ansatte
Mikroforetak
Mikroforetak er foretak som oppfyller ett eller ingen av følgende kriterier:
- Balansesum under 5 millioner kroner
- Salgsinntekter under 10 millioner kroner
- Mindre enn ti ansatte
Mellomstore foretak
Mellomstore foretak defineres etter dette som foretak som havner mellom de ovennevnte definisjoner, det vil si foretak som verken er store eller små foretak (eller mikroforetak).
Ovennevnte innebærer at så godt som alle norske vannkraftprodusenter vil plikte å rapportere på bærekraft i tråd med taksonomiens krav i løpet av nær fremtid.
Det legges opp til en trinnvis innføring av rapporteringsplikt for ulike kategorier av foretak, som tilsier at norske vannkraftprodusenter må være forberedt på å rapportere på bærekraft senest fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026).⁹
Tabell 5.1 Trinnvis innføring av rapporteringskrav etter CSRD
¹ Mindre og ikke-komplekse finansforetak og egenforsikringsforetak skal først rapportere fra regnskapsåret 2026, selv om de skulle oppfylle vikårene for å defineres som store foretak etter regnskapsdirektivet.
Krav om ekstern godkjenning
CSRD innfører også krav om at bærekraftsrapporteringen skal bekreftes av en uavhengig tredjepart. Dette vil typisk kunne være selskapets ordinære revisor.
CSRD åpner for at også andre aktører kan tilby denne typen tjenester (bekrefte bærekraftsrapportering), forutsatt at vedkommende er underlagt likeverdige krav til opplæring, tilsyn mv. som en ordinær revisor. Verdipapirlovutvalget anbefaler i sitt forslag regler som legger til rette for slike alternative tilbydere av attestasjonstjenester, en anbefaling som følges opp av Finansdepartementet i lovforslaget som forventes vedtatt i løpet av kort tid.¹⁰
Kravet om ekstern godkjenning illustrerer betydningen av at rapporteringen må underbygges av relevant dokumentasjon som viser at taksonomiens krav er, eventuelt ikke er, oppfylt.
På vannkraftens område vil relevant dokumentasjon typisk fremgå av konsesjonssøknader med tilhørende utredninger og annet underlagsmateriale, konsesjonsmyndighetenes vurderinger, dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med revisjons- eller omgjøringsprosesser, vurderinger og fastsatte miljømål i vannforvaltningsplaner, dokumentasjon i tilknytning til vurderinger gjennomført i overensstemmelse med damsikkerhetsforskriften mv. Også dokumentasjon som er innhentet/utarbeidet av selskapet på eget initiativ, typisk i forbindelse med frivillig gjennomføring av miljøforbedrende tiltak i vannforekomster der kraftproduksjonen finner sted, vil være relevant.
Som det fremgår over er taksonomien først og fremst et finansregulatorisk regelverk. Selve rapporteringen skal imidlertid finne sted med utgangspunkt i situasjonen i den underliggende, operative virksomheten; her vannkraftproduksjonsvirksomheten. Nøkkelen for å legge til rette for en hensiktsmessig og riktigst mulig rapportering vil derfor etter vår oppfatning ligge i et godt samarbeid mellom selskapets regnskaps- og finansmiljø og den delen av virksomheten som har ansvaret for den operative kraftverksvirksomheten, herunder ansvaret for kartlegging og oppfølging av miljømessige forhold i berørte vannforekomster. Vi kommer nærmere tilbake til dette i det følgende.
European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
CSRD forutsetter utvikling av egne EU-standarder for bærekraftsrapportering – European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som spesifiserer hva slags opplysninger som skal rapporteres. Selskap som er underlagt rapporteringsplikt etter CSRD vil måtte følge disse standardene.
Standardene utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).
Det første settet med standarder ble vedtatt av Kommisjonen 31. juli 2023, og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2024. I Norge er kravet foreslått inntatt regnskapsloven i forslag til ny § 2-4 femte ledd.¹¹