Hvem må rappor­tere på bære­kraft, og fra hvilket tids­punkt?

Trinnvis inn­fø­ring av krav om rapporte­ring

I Norge er det per i dag, for alle prak­tiske formål, kun store, børs­noterte selskaper som plikter å rap­por­tere på bære­kraft.⁶

I januar 2023 trådte imidlertid direktiv 2022/2464/EU om bære­krafts­rap­por­te­ring (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) i kraft i EU. Direktivet forventes imple­men­tert i norsk rett i løpet av kort tid, med den konse­kvens at kretsen av rap­por­­te­­rings­­pliktige vil bli betydelig utvidet.⁷

Etter endringene som følger av CSRD vil rapporteringsplikten bli utvidet til å gjelde alle store foretak, samt små og mellom­store foretak som er notert på et regulert marked i EØS, med unntak for såkalte mikroforetak.⁸

I forbindelse med implementeringen av CSRD i norsk rett er det foreslått følgende terskelverdier for inndelingen i henholdsvis store, mellomstore og små foretak, samt mikroforetak:

Store foretak

Store foretak defineres som foretak som oppfyller minst to av følgende tre vilkår:

  1. Balansesum på minst 290 millioner kroner
  2. Salgsinntekter på minst 580 millioner kroner
  3. Minst 250 ansatte

Små foretak

Små foretak er foretak som oppfyller ett eller ingen av følgende tre kriterier:

  1. Balansesum under 84 millioner kroner
  2. Salgsinn­tekter under 178 millioner kroner
  3. Færre enn femti ansatte

Mikroforetak

Mikroforetak er foretak som oppfyller ett eller ingen av følgende kriterier:

  1. Balansesum under 5 millioner kroner
  2. Salgsinntekter under 10 millioner kroner
  3. Mindre enn ti ansatte

Mellomstore foretak

Mellomstore foretak defineres etter dette som fore­tak som havner mellom de oven­nevnte definisjoner, det vil si foretak som verken er store eller små foretak (eller mikroforetak).

Ovennevnte innebærer at så godt som alle norske vann­kraft­pro­du­sen­ter vil plikte å rapportere på bære­kraft i tråd med tak­so­no­miens krav i løpet av nær frem­tid.

Det legges opp til en trinnvis inn­føring av rapporteringsplikt for ulike kategorier av foretak, som tilsier at norske vann­kraft­pro­du­sen­ter må være forberedt på å rappor­tere på bærekraft senest fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026).⁹

Tabell 5.1 Trinnvis innføring av rapporteringskrav etter CSRD

Regnskapsår
Bærekraft- rapportering
Taksonomi- rapportering
2023
Norge: Regnskapsloven § 3-3 c. Allmennaksjeselskaper, noterte foretak og foretak som er omfattet av forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.
EU: NFRD-foretak
NFRD-foretak
2024
NFRD-foretak
NFRD-foretak
2025
Alle store foretak¹
Alle store foretak
2026
Alle store foretak og noterte SMB
Alle store foretak og noterte SMB

¹ Mindre og ikke-komplekse finans­fore­tak og egenforsikringsforetak skal først rapportere fra regnskapsåret 2026, selv om de skulle oppfylle vikårene for å defineres som store foretak etter regnskapsdirektivet.

Krav om ekstern godkjenning

CSRD innfører også krav om at bære­krafts­rap­por­te­ringen skal bekreftes av en uav­hen­gig tredjepart. Dette vil typisk kunne være selskapets ordi­nære revisor.

CSRD åpner for at også andre aktø­rer kan tilby denne typen tjenes­ter (bekrefte bære­krafts­rap­por­tering), forutsatt at ved­kom­mende er under­lagt likeverdige krav til opp­­­læring, tilsyn mv. som en ordinær revi­sor. Verdi­papir­lov­utvalget anbe­fa­ler i sitt forslag regler som legger til rette for slike alternative tilbydere av attes­ta­sjons­tje­nester, en anbefaling som følges opp av Finans­departe­mentet i lovforslaget som forventes vedtatt i løpet av kort tid.¹⁰

Kravet om ekstern godkjenning illustrerer betydningen av at rappor­te­rin­gen må underbygges av rele­vant dokumentasjon som viser at taksonomiens krav er, eventuelt ikke er, oppfylt.

På vannkraftens område vil relevant doku­men­tasjon typisk fremgå av kon­se­sjons­søk­nader med tilhørende utredninger og annet under­­­lags­mate­riale, kon­se­sjons­myn­dig­he­tenes vurderinger, dokumen­ta­sjon utarbeidet i forbindelse med revisjons- eller omgjø­rings­prosesser, vurderinger og fastsatte miljømål i vann­for­valt­nings­pla­ner, doku­men­ta­sjon i til­knyt­ning til vur­de­ringer gjen­nom­ført i over­ens­stem­melse med dam­sik­ker­hets­for­skrif­ten mv. Også dokumentasjon som er inn­hentet/­utar­bei­det av selskapet på eget initiativ, typisk i forbindelse med frivillig gjennomføring av miljø­forbed­rende tiltak i vann­fore­komster der kraft­pro­duk­sjonen finner sted, vil være relevant.

Som det fremgår over er takso­no­mien først og fremst et finans­­regu­­la­­torisk regelverk. Selve rap­por­te­ringen skal imid­ler­tid finne sted med ut­gangs­punkt i situa­sjonen i den underliggende, ope­ra­tive virk­som­heten; her vann­kraft­pro­duk­sjons­virk­som­heten. Nøkkelen for å legge til rette for en hen­sikts­messig og riktigst mulig rapportering vil derfor etter vår oppfatning ligge i et godt sam­ar­beid mellom selskapets regnskaps- og finansmiljø og den delen av virk­som­he­ten som har ansva­ret for den operative kraft­verks­virk­somheten, herunder ansvaret for kartlegging og opp­føl­ging av miljø­mes­sige forhold i berørte vannforekomster. Vi kommer nær­mere tilbake til dette i det følgende.

European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

CSRD forutsetter utvikling av egne EU-standarder for bærekraftsrapportering – European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som spesifiserer hva slags opplysninger som skal rapporteres. Selskap som er underlagt rappor­te­rings­plikt etter CSRD vil måtte følge disse standardene.

Standardene utvikles av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG).

Det første settet med standarder ble vedtatt av Kommisjonen 31. juli 2023, og skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2024. I Norge er kravet foreslått inntatt regnskapsloven i forslag til ny § 2-4 femte ledd.¹¹

Les Kommisjonens vedtak

Forrige side
Innhold
Til toppen
Neste side