Næringslivet er underlagt et nettverk av regulering av ulik art, som stiller krav til selve virksomheten eller virksomhetens aktiviteter, men gir også næringslivets aktører rettigheter.
Reguleringstettheten og kompleksiteten er økende, og tempoet i regelverksutviklingen kan være høyt. Kravene er detaljerte og generelle, bransje- og sektorspesifikke eller bransje- og sektorovergripende, og fremgår av lov, forskrift, vedtak, direktiver og forordninger.
Sanksjonene ved regelbrudd kan være alvorlige, og det kan være virksomhetskritisk å oppfylle myndighetskravene. Forvaltningsregelverket kan også ha stor kommersiell betydning, for eksempel ved spørsmål om lovlig organisering og drift av selskaper, tillatelse til ressursutnyttelse, tilgang til støtteordninger eller dispensasjoner fra tyngende krav.
I Thommessen setter vi sammen et team med den sektorspesifikke spisskompetansen saken trenger og prosedyreerfaringen som kreves for best mulig sakførsel.
Våre advokater bistår alle sider av næringslivet i regulatoriske forhold, og har gjennom årene bistått store og små aktører i rettssaker om næringslivets forvaltningsrett. Dette omfatter blant annet saker om statsstøtte, anskaffelsesrett, rammevilkår, markedsføring, finans- og bankregulatoriske forhold, plan- og bygningsrettslige tvister, konsesjonssaker og tilsynssaker for norske domstoler og for EFTA-domstolen.
Offentligrettslige vedtak, myndighetsutøvelse og næringsregulering
Rammebetingelser og reguleringer kan utgjøre en stor trussel for næringslivet. Kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheters inngrep kan – over natten – medføre store kostnader, skadet omdømme eller i verste fall innebære kroken på døren.
Thommessens oppgave er å hindre urettmessige inngrep, sikre virksomhetens verdier og påse at rettssikkerhetsgarantier ivaretas fullt ut.
Næringsregulering
Næringsregulering kan medføre tvister om retten til etablering eller godkjenning.
Et eksempel er retten til konsesjoner innen fiskeri eller havbruk. Et annet eksempel er å sikre markedstilgang på like vilkår innenfor områder som er prisregulert, slik som omsetning av meieriprodukter.
I tillegg til inngående bransjekunnskap kreves ekspertise innen generell og spesiell forvaltningsrett for å overtale et offentlig organ til å snu, eller å vinne frem ved gyldighetsprøving.
Thommessen bidrar til å sikre eksistensgrunnlaget for videre virksomhet.
Myndighetsutøvelse
Offentlig myndighetsutøvelse kan også gripe ødeleggende inn i pågående virksomhet. Nye regler, eller ny praktisering av "gamle" regler, kan bli iverksatt på kort varsel, og kreve både midlertidige tiltak og varige løsninger.
Når forvaltningen, med alle sine ressurser, blir en "showstopper", er det nødvendig med bistand fra de som faktisk har oppnådd å snu eller oppdra forvaltningen tidligere. Løsningen kan like gjerne ligge i politisk lobbyvirksomhet som i det finjuridiske arbeidet, eller begge i kombinasjon.
Utnytte retten til innsyn
Offentlige organer kan også utøve annen form for myndighet overfor private personer og foretak. Klausulering av eiendom gjennom planverk, i vernesaker eller byggesaker reiser spørsmål om hjemmel og erstatning etter tradisjonell nasjonal rett, men også om vern etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (TP 1-1).
De som rammes av slike direkte eller indirekte inngrep vil oppleve at det er lett å gå seg vill i jungelen av lover og forskrifter. Kunsten er å treffe blink fra start. En viktig brikke er å utnytte retten til innsyn, til det fulle. Dette krever finjuridisk bistand.
Ved utøving av myndighet innenfor en avgrenset sektor, kan det offentlige også overse fundamentale rettigheter knyttet til personvern, privatliv (fysiske og juridiske personer), vern mot forhåndsdømming med videre.
Et eksempel er offentlige myndigheters "dawn raids" med krav om sikring eller beslag av informasjon. Ved rask inngripen kan omfanget av sikring eller beslag minimeres, og bruken av materialet begrenses eller nektes. Uten slik inngripen kan det oppstå irreversibel skade.
En annen, generell utfordring er at forvaltningen har en dårlig utviklet tradisjon for å inngå forlik. Dette kan skyldes tilgang på store (ubegrensede) ressurser, lav risiko for de involverte på det offentliges side, frykt for prestisjetap og et ofte forekommende syn på sakenes prinsipielle karakter. I tillegg til å motivere forvaltningen til å snu ved bruk av rettslige virkemidler, kan løsningen ligge i å skissere et utfall som ivaretar de prinsipielle aspektene og ikke skaper unødig politisk belastning.
