Forholdet til prosesser etter vanndirektivet/vannforskriften
Muligheter for påvirkning for å sikre at det settes riktige miljømål
Som det fremgår av gjennomgangen over, vil spørsmålet om hvorvidt et vannkraftverk oppfyller kravet om ikke å gjøre vesentlig skade på miljømål nr. 3 avhenge av om vannkraftproduksjonsvirksomheten er til hinder for at miljømålet etter vanndirektivet/vannforskriften oppnås eller ikke.
Dette understreker viktigheten av å se disse to regelverkene i sammenheng. Selskapene bør jobbe aktivt med å følge opp prosesser etter vanndirektivet og legge til rette for at det settes et riktigst mulig miljømål for samtlige av de vannforekomster kraftproduksjonsvirksomheten forekommer i, da dette definerer målet man sikter på i vurderingen av om virksomheten oppfyller kravet om ikke å gjøre vesentlig skade på taksonomiens miljømål nr. 3.
Miljømål, vannforvaltningsplaner og tilhørende tiltaksprogram etter vanndirektivet/vannforskriften er som kjent gjenstand for revisjon hvert sjette år.⁴⁰ Vedtatte planer mv. legges deretter til grunn for sektormyndighetenes arbeid den kommende seksårsperioden. Parallelt med dette begynner imidlertid arbeidet med å forberede revisjon av planene for neste seksårsperiode.
Utkast til reviderte planer sendes på høring, typisk med tre måneders frist for merknader. Etter avsluttet høring ferdigstilles planer og tiltaksprogram, og oversendes Miljødirektoratet, og deretter til Klima- og miljødepartementet for godkjenning, før reviderte planer trer i kraft med virkning for neste planperiode.
Vannkraftprodusentene kan, som alle andre, komme med innspill i forbindelse med den formelle høringen. På dette tidspunktet, det vil si tidspunktet når reviderte planer mv. sendes på høring, vil imidlertid mye av innholdet allerede være fastlagt, og det kan være vanskelig å få gjennomslag for større endringer på et såpass sent tidspunkt i prosessen. Vannkraftprodusenter (som alle andre aktører) står imidlertid fritt til å komme med innspill overfor relevante myndigheter både på lokalt og regionalt nivå, også før den formelle høringsperioden. Erfaringsmessig er muligheten for reell påvirkning større dersom innspill kommer i denne fasen, fremfor i høringen som finner sted kun kort tid før vedtakelse av endelige plandokumenter.
Reviderte planer for inneværende periode (perioden 2022–2027) ble vedtatt av Klima- og miljødepartementet 31. oktober 2022. Vi er med andre ord nå i begynnelsen av inneværende seksårsperiode, der hovedfokuset fra myndighetenes side vil være gjennomføring av vedtatte planer og foreslåtte tiltak for å nå fastsatte mål.
Parallelt med dette begynner imidlertid arbeidet med å forberede revisjon av planene med tanke på neste seksårsperiode. Ved å komme med saklige, godt begrunnede innspill i denne fasen, har vannkraftprodusentene gode muligheter til å kunne bidra til å legge til rette for fastsettelse av riktig miljømål for vannforekomstene, samt en tilpasset oversikt over hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle for å nå målet (forutsatt at målet ikke allerede er oppnådd).
Plansykluser
De regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram oppdateres hvert sjette år. Arbeidet følger en fast syklus, som figuren under viser.
Kilde: Vannportalen
Hva bør vannkraftprodusentene gjøre nå – helt konkret?
For hvert enkelt kraftverk må det for det første skaffes oversikt over
- Hvilke vannforekomster som utnyttes i kraftverket, og
- Hvilket miljømål som er fastsatt for hver enkelt av de vannforekomster som utnyttes.⁴¹
Deretter må det undersøkes og foretas en konkret vurdering om fastsatt miljømål er oppnådd for hver av de berørte vannforekomstene.
Hvis miljømålet ikke er oppnådd, må det foretas en konkret vurdering av hva som er årsaken til dette. Som det fremgår av gjennomgangen over, vil det som regel også være annen aktivitet som påvirker miljøtilstanden i en nærmere bestemt vannforekomst. Hvis årsaken til at miljømålet ikke er oppnådd skyldes påvirkning fra andre aktiviteter, skal det i utgangspunktet ikke være grunnlag for krav om avbøtende tiltak rettet mot vannkraftprodusenten. På samme måte vil kravet om ikke å gjøre vesentlig skade på taksonomiens miljømål nr. 3 være oppfylt, jf. foran.
Vi vil likevel anbefale at produsentene sørger for å spille inn og dokumentere dette overfor myndighetene som jobber med revisjon av vannforvaltningsplaner – altså at det ikke er vannkraftproduksjonsvirksomhet som er årsaken til at fastsatt miljømål ikke er oppnådd. Ved å sørge for at myndighetene har riktig og oppdatert informasjon om faktiske påvirkningsfaktorer, kan man forsøke å unngå at påvirkning fra vannkraft – uriktig – fremheves som en av flere årsaker til manglende måloppnåelse i reviderte planer, med tilhørende krav om gjennomføring av avbøtende tiltak fra vannkraftprodusentens side.
På den måten reduseres også risikoen for pålegg om tiltak som strengt tatt vil ha liten miljøforbedrende effekt i forbindelse med kommende revisjoner, omgjøringssaker mv.
Hvis det derimot viser seg at det er kraftproduksjonsvirksomheten som er årsaken til at miljømålet ikke er oppnådd, blir spørsmålet hvilke tiltak som da må til for å nå målet, og om det er realistisk med gjennomføring av disse konkrete tiltakene i kommende planperiode.
I den grad det kan identifiseres realistiske tiltak som er egnet til å bedre miljøtilstanden i vannforekomsten, kan det vurderes om dette bør spilles inn overfor myndighetene, kombinert med en god begrunnelse for hvorfor produsenten mener de foreslåtte tiltakene er egnet til å avhjelpe konkrete miljøutfordringer. Slike innspill fra produsentenes side kan bidra til at listen over potensielle avbøtende tiltak holdes på et realistisk nivå, i så vel tiltaksprogrammet som skal utarbeides i forlengelse av reviderte vannforvaltningsplaner, som i konkrete revisjons- og omgjøringssaker mv.
Hvis det derimot ikke kan identifiseres realistiske, avbøtende tiltak fra vannkraftprodusentens side, som er egnet til å bedre miljøtilstanden i vannforekomsten, blir spørsmålet om dette er et uttrykk for at det rett og slett er satt et uriktig miljømål for den aktuelle vannforekomsten. Miljømålet i vannforekomster som er påvirket av vannkraft (SMVF) skal, som kjent, som den store hovedregel være GØP. Hvis vanndirektivets/vannforskriftens vilkår er oppfylt,⁴² kan det imidlertid også være grunnlag for å sette et mindre strengt miljømål (MSM).
Vilkårene for fastsettelse av et mindre strengt miljømål er riktignok strenge, men dersom produsentens vurdering viser at vilkårene for dette faktisk er oppfylt, bør dette – med tilhørende begrunnelse og dokumentasjon – spilles inn overfor myndighetene som ledd i arbeidet med revisjon av miljømål og vannforvaltningsplaner.
Vi minner om at produsentene, som en konsekvens av konsesjonsprosesser, revisjons- og omgjøringsprosesser, innkalling, tidligere prosesser etter vanndirektivet mv., gjerne sitter på store mengder informasjon og dokumentasjon om miljøtilstanden i vannforekomstene der virksomheten forekommer og hvilke tiltak som eventuelt kan være relevante for å bedre miljøtilstanden. Mange produsenter har dessuten tatt initiativ til prosjekter på frivillig basis, med tanke på å kartlegge miljøtilstanden i berørte vannforekomster og implementering av miljøforbedrende tiltak. Denne dokumentasjonen vil gi et godt grunnlag for de vurderinger som er beskrevet over. Ved å sammenstille og systematisere all tilgjengelig informasjon knyttet til hvert enkelt kraftverk/hver enkelt vannforekomst, vil produsentene også ha et godt utgangspunkt for de vurderinger som skal foretas, og tilgang på relevant dokumentasjon i forbindelse med innspill til myndighetene, i forbindelse med arbeidet med revisjon av miljømål og vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet.