Bakgrunn
Norske vannkraftprodusenter må rapportere på bærekraft
De fleste norske vannkraftprodusenter vil i løpet av kort tid bli underlagt en lovbestemt plikt til å rapportere på bærekraft, altså en plikt til å offentliggjøre opplysninger om hvorvidt produksjonsvirksomheten er å anse som miljømessig bærekraftig eller ikke.
Rapporteringen skal finne sted i overensstemmelse med kravene som følger av EUs taksonomiforordning.¹
Taksonomien oppstiller seks nærmere definerte miljømål. For å kunne anses som bærekraftig, må virksomheten dokumentere at den bidrar vesentlig til ett av målene, og at den ikke gjør vesentlig skade på de øvrige fem målene. EU-kommisjonen har fastsatt et sett kriterier, såkalte tekniske screening-kriterier², som skal legges til grunn for vurderingen av om kravene er oppfylt.
Det gjelder ulike krav til ulike typer virksomhet. På vannkraftens område vil oppfyllelse av taksonomiens krav blant annet henge nøye sammen med vanndirektivets³ krav til miljøtilstand i den enkelte vannforekomst som benyttes i kraftproduksjonsvirksomheten.
Det er derfor avgjørende at disse to regelsettene ses i sammenheng, da fastsatt miljømål etter vanndirektivet vil være styrende for hvorvidt et nærmere bestemt vannkraftverk kan regnes som bærekraftig etter taksonomien.
Vurderingen av om taksonomiens krav er oppfylt må gjøres konkret, for hvert enkelt kraftverk. I denne veilederen gir vi en oversikt over de krav taksonomien stiller, og redegjør for hvordan selskapene kan gå frem for å vurdere om, og dokumentere at, kravene er oppfylt.
Da oppfyllelse av taksonomiens krav langt på vei vil bero på om man har oppnådd fastsatt miljømål etter vanndirektivet, vil vi også redegjøre for pågående prosesser etter dette direktivet, og knytte noen kommentarer til hvordan selskapene bør jobbe for å legge til rette for at det settes riktig miljømål for vannforekomster der produksjonsvirksomheten finner sted.
Kort om EUs taksonomiforordning
EUs taksonomiforordning ble vedtatt i EU 18. juni 2020. Forordningen oppstiller et sett av kriterier for klassifisering (taksonomi) av ulike typer økonomisk aktivitet som miljømessig bærekraftig.
Forordningen er gjennomført i Norge, gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon, som trådte i kraft 1. januar 2023.⁴
Foreløpig er det kun store, børsnoterte selskaper som er underlagt rapporteringsplikt i medhold av dette regelverket. Kretsen av rapporteringspliktige vil imidlertid bli kraftig utvidet som følge av den foreslåtte implementeringen av EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i norsk rett.⁵ Det er derfor grunn til å tro at de fleste norske vannkraftprodusenter vil bli underlagt en lovbestemt plikt til å rapportere på bærekraft allerede i nær fremtid.
Vi ser dessuten at banker, finansieringsinstitusjoner og investorer, så vel som aktører på kundesiden, allerede har begynt å etterspørre bærekraftinformasjon. Dette er med andre ord noe selskapene uansett må ha et bevisst forhold til i tiden som kommer.
Taksonomien og tilhørende bestemmelser om rapporteringsplikt er virkemidler som skal bidra til å legge til rette for EUs – og Norges – målsetninger om grønn omstilling. Regelverket er først og fremst av finansregulatorisk karakter, med et uttalt formål om å legge til rette for at investeringer og kapital dreies i grønn, bærekraftig retning. Den underliggende dokumentasjonen, og de konkrete vurderingene som må gjøres har derimot i stor utstrekning sitt utgangspunkt i allerede etablert regelverk av rent miljømessig karakter.
Taksonomiforordningen etablerer en felles standard for hva som skal til for at en nærmere bestemt økonomisk aktivitet kan defineres som bærekraftig, og danner således grunnlaget for rapporteringen som skal finne sted.
Mange virksomheter ønsker å kalle seg bærekraftig, og det har lenge vært litt opp til hver enkelt hva man egentlig legger i dette og hvilke krav man dermed stiller til egen virksomhet. Med taksonomien har man imidlertid nå fått en omforent, felleseuropeisk målestokk for hva som skal til for at en bestemt økonomisk aktivitet kan karakteriseres som bærekraftig.
Vi understreker at en plikt til å rapportere på bærekraft ikke betyr at selskapene også er forpliktet til å oppfylle taksonomiens krav. Det er fortsatt lov å ikke være bærekraftig. Men det er grunn til å tro at manglende dokumentasjon for at vannkraftproduksjonsvirksomheten oppfyller krav om bærekraft kan få økonomiske konsekvenser for selskapet, for eksempel i form av mindre gunstige vilkår for finansiering mv. I tillegg kommer mer omdømmemessige betraktninger.